Om oss

Polarjuvelen`s Kennel ble godkjent på høsten 2004,                                innehavere er Gerd Granås , Trofors i Grane Kommune, og eldste datteren Anette Granås Gyth. som med sin familie bor i Marka ved Mosjøen i vefsn Kommune.

mannen i huset bidrar i vårt daglige hundehold, alt etter hva som passer. og er med både på tur, trening og valpesosialisering.

Jeg har alltid elsket naturen og vært opptatt av all slags dyreliv.  Gjennom hele min oppvekst ønsket jeg meg hund, men fikk i stedet 4 småsøsken. Det fantes alltid katt i familien, og kattunger. Mine besteforeldre, både på mor og fars side, hadde småbruk med sau, noen kyr, gris, og en arbeidshest kan jeg også huske. Kystbønder, som vi besøkte ofte i min barndom. Og med ho-katt i familien ble det mange runder i katte-eska der jeg var med å tok imot mange søte kattunger. Livets mirakel.

Familien vår endres, ungene flytter ut, stifter egne familier. Barn , svigerbarn og barnebarn på besøk er stas. Både for oss og hundene. Og det er alltid like stor gjensynsglede også hos di firbeinte.

Anette har hele sitt liv vært hestejente, men før vi fikk egne hunder, kom hun ofte hjem med lånehunder fra nabolaget. Hennes familie har hadd både hester, hunder og katter. akvarium, fugler og andre smådyr. Hun har vært  matmor for Gismo (2000),  Kuma (2003)  og Pan (2012). Og nå er det Q-Sju frøkna Yuki (2021)  som hopper i sofaen og er med på turer. i tillegg til katt og 4 hester.

Vår 1.samojed Bianca, kom fra Ellen Skavhaug sitt første valpekull, født 09.09.1996. vi kjøpte valpen via ei ung dame som ikke hadde overskudd til både å være alenemor til kolikkbaby, og valpeeier. Hentet hjem ulldotten da hun såvidt var fylt 7 mnd, og i sin 1.løpetid. Vi ble hodestups forelsket. Bianca , for en fantastisk personlighet, vennlige vesen og flott turkompis. Hunden fikk sin naturlige plass i familien, som trivelig og samlende midtpunkt i flokken. Vi kunne ikke fått oss bedre rase.

Da den første samojeden kom til oss, hadde familien katt, nymfeparakitt, akvarium ( det var jo bare hund som manglet) og 4 barn i alderen 3 til 17 år. Det myldret av venner på besøk i vårt hjem. Vi er bosatt midt i ett boligfelt , men med skogen og fjellet rett bakom. Det er mye natur i Grane. Bianca ble nabolagets yndling, ungenes lekekompis og bestevenn. Min alltid smilende og omsorgsfulle turkamerat, uansett vær å føre. Logrende og blid, kløvturer, snøregåing, snørekjøring på ski, med pulk, ungene ville være med på tur, og lengden på turene økte.

Vi hadde ingen kjennskap til polarhunder, heller ikke hørt om samojed. Men i de 8 årene vi fikk ha Bianca , lærte vi masse. Samojeden: Uredd og stødig gemytt, stolt holdning, omgjengelig vesen, Lærevillig og arbeidsom. Sta. Eiern; positiv, lekende, Klovn, Mere sta.

Vi kom inn i Polarhundmiljøet via Norsk Polarhundklubb sin avd Norland. Sendte eldstedatter av gårde på historiens 1.Maajeløp, På Majavatn. Bianca med Pulk og jenta på ski, 2 mil. Noen kilometer på isen Opp bratte Mellingsfjellet, sola stekte, snøen ble våt, ned til steinvatnet og videre på nytt over isflata. De manglet kun få minutter for godkjenning av en-spannstest. Villmarksløyper, vårvarme, og seigt føre tiltross, det var en flott opplevelse. Pølsebål og bålkaffe på barflekkan ute i strandkanten, trivelige folk og hunder. Og vi ble bitt av flere basiller dagen etter, da deltakerene drog ut med flere hundespann, hang sleder som tilhengere bak og tok med passasjerer. Alle kom seg på tur. Vi ble faste deltakere på vintersamlingen og disse løpene i alle år fram til 2014, da løpet ble avlyst. Det ble en tradisjon å stille med samojed, å representere rasen både i nordisk og etterhvert på sleden. Aktiviteter der flere i familien har deltatt jevnlig.

Flere år med klubbarbeide, både lokalt og sentralt. Så div kurs i oppdrett, kynologi, innføring i hundefag. Handlerkurs, hverdagslydighet. Bianca viste seg å være en så fin hund at bekjente i hundemiljøene mente vi burde stille henne ut. Ting tar tid, men hun ble tilslutt Nuch, og vi hadde fått masse nye erfaringer. Pelsstell, utstillingsteknikk og anatomiforståelse. Vi fortsatte å delta også på utstillinger med Bianca sine etterkommere, og har oppnådd flere Nuch. Begrensningene ligger i avstander til utstillingene, og at fjellet og turområdene er rett bak huset vårt. Hverdagshunden betyr mest.

Vi bestemte oss for å føre Bianca sine gener videre og fikk vårt 1.kull i 2000. Vi var blitt oppdrettere. Beholdt 2 hanner og 1 tispe. Anette tok med seg Gismo da hun flyttet ut hjemmefra. Simba og Tiara ble hos oss til de falt ifra av alderdom. Begge Nuch, Tiara har vunnet BIS på NP sin utstilling, Simba hadde en lang og god løps- og utstillingskarriere, og ble i tillegg Ntch. Han var Klubbmester 2 ganger, vant sammenlagt bestehund, på samojedsamling de to årene vi deltok der. En hardtarbeidende hund med ett flott avbalansert og vennlig gemytt. Han har tre kull etter seg, jeg har beholdt tilsammen 4 barn. 2 barnebarn og ett oldebarn. og flere avleggere vil det bli med disse linjene som solid anker bakover i stamtavlene.

Bakgrunnen for å søke kennelnavn; Vi hadde allerede fått 3 kull og savnet ett fast kjennetegn som kunne samle hvor de kom fra. Navnet kom som ett resultat av opplevelsene da vi hadde vært på en utrolig vakker påskeferie innover i Børgefjell, Jeg og min mann og yngstedatter som feiret 10 årsdagen i fjellheimen. Vi på ski, med 4 samojeder som trekkdyr til pulkene og som trivelig selskap. ,Bianca med to avkom fra 1.kull, Simba-Wa og Tiara-Wa, og ett avkom fra 2.kull; Diva Biancadatter –Bm, 6 mnd. Solen gnistret i iskrystaller over fjellvidder, det funklet og glitret, fjellene var mektige, stolte og stødige, men med myke dalfører, ett kvasst vind-drag, blå himmel . gavmilde turopplevelser fikk assosiasjoner til de firbeinte vi hadde med, og den arktiske vinter, Neste dag snykov, vind og ingen sikt. Ekte polarvær. Det ble mest sosial innepåske på Jengelen, med gps-guiding i snøtjukka opp mot Orrekdalen , der vi gikk til knes i snødriver, uten annen veivising enn fjellsidene og litt himmel av og til mellom snøelingene. Vi følte oss som polfarere. Hundenes gnistrende pels, glimtet i oppvakte øyne, stoltheten, den stae pågående drivkraften, seig, hardfør, men samtidig full av liv og glede. De er Polare juveler. Verdsatt deretter. En dyp og inderlig kjærlighet , men også stor respekt for rasen, slo rot i hjerte og sinn.

Vi driver ett beskjedent oppdrett av samojedhund. Ønsket om å ta vare på og føre videre de egenskapene vi verdsetter, Å avle på sunnhet, god helse, arbeidslyst, stødig gemytt og ikke mins den sosiale gleden disse hundene har. En allsidig brukshund som drar sleden gjennom snødriver og over uspora fjell-leder , tunge tak i bratte bakker, men som også fungerer som god familiehund. sengevarmer for ungene. Det blir da naturlig også å teste ut hundene i forskjellige sammenhenger før vi velger om de skal gå videre i avl. Det er greit å vite hva som bor i dem uansett til hvilket miljø valpene kommer.

Hjemme hos oss bor det ett varierende antall samojeder. Di er selskapshunder, turkompiser, trekkhunder for vogn, slede, pulk, snørekjøring . Di drar oss med ut året rundt, bærer kløv og er trivelig selskap for store og små mennesker. Samojeder er rolige innomhus og selv med flere stykker strødd rundt på stua, oppleves ikke det som så mye, før man henter ullsokkene og tar fram skoene.

Vi lever tett på hverandre og valpene fødes og bor selvsagt inne de også. Det meste dreier seg om teamwork. Utenom den faste flokken, så tar vi også gjerne med andre på de fine turene våre.

Når barn og barnebarn er med på tur, får alle som vil, låne belter , liner og en hund som heis opp bakker. eller snørekjøre på ski , akebrett eller med vogn eller slede.

Mitt ønske for framtiden er at samojeden må få fortsette å være den flotte, stolte, friske bestekompisen, familiehunden , med sitt gode vesen , og bli verdsatt for sine allsidige kvaliteter. At vi klarer å bevare rasen med så stor grad av mangfold, at det er en samojed som passer di fleste. At jeg kan fortsette å kjøre slede med mange arbeidsvillige, logrende, smilende og glade pelsdotter. Med sine urinstinkter og opprinnelige egenskaper i behold. Og at jeg om noen år kan se tilbake på mitt liv sammen med disse herlige juvelene, å fortsatt smile.

 Vi har 2 hundegårder ute med inngjerdet hage foran huset, liggeplasser på trappa og eget hunderom ved kjøkkenet med dør rett ut i dobbel hundegård. Hundene trives likevel best ilag med oss i huset når vi er heime. De er sosiale og vant med forskjellige mennesker. Flokken er i stadig endring, bildet under er ett godt minne fra besøk av barn og barnebarn

Selv om vi bor i et boligfelt, så er det kort veg ut i naturen og gode turmuligheter både sommer og vinter. Vi snørekjører på ski med og uten pulk, Kjører slede, vogn og kløver med hundene våre. Vi drar på utstilling når det passer sånn. Gjerne sammen med andre to og firbeinte venner. Den sosiale biten i hundeholdet er svært viktig.

Hundene er viktige hjelpemidler til å være i aktivitet, komme seg ut i naturen både sommer og vinter. Utfartsradiusen blir større, man får med seg utstyr og opp-pakning. Valgmulighetene er flere og man kan dele interessen med andre, skape fellesaktiviteter med innsats etter interesse i alle aldersgrupper.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=vww_IQcJdSc