Kennel navnet

Vårt 1. samojedkull ble født i Februar 2000. For å ha en fellesnevner på søskenflokken så valgte jeg -Wa som ending på alle navnene. Dette fordi far til kullet het; Ethas Spark River Wolf Abakan, og Wa gav dem tilhørighet til sitt opphav. Jeg begynte så å spekulere på ett høvelig kennelnavn. Men det ble født 3 kull hos oss før jeg endelig fikk di riktige assosiasjonene og stemningene på plass i mitt hode.

Vår første Samojed, Bianca, som er stam-mor i Kennelen, var en meget stødig dame. Hun vant både kjærlighet og respekt hos dem som ble kjent med henne. Med sitt behagelige og rolige vesen, sosial og inkluderende. Samtidig en iboende stolthet.  En seig arbeidsvilje, men også smidig, ernergisk, lekende og glad. Våkne, funklende øyne, sølvgnistret  i den hvite tykke polarpelsen. Som perlemor, stjernedryss og diamanter. Hun og hennes frender er alle Polare juveler. 

Etter en flott tur til Jengelen, inne i Børgefjell med hunder og pulk, ble opplevelsen av de samme kvalitetene forsterket: Store, stødige fjellheimen, mektige fjell, myke daler, seige bakker. Solen som forgyller landskapet, måneskinn i rimfrostnatta, sølvgnister i hvite skinnende fjellvidder! Edelstener, Diamanter, juveler. Opplevelsen av tilhørighet med evigheten. Lekende spor etter hundelabber, sleder, pulker og ski i ellers urørt natur. Funklende som en skatt!

Bianca ble syk og vi måtte ta farvel med vår 1. juvel.  10. November 2004 begravde vi Bianca under ett furutre i hagen vår. 1.frostnatta den høsten og da det ble mørkt flammet det opp ett flott nordlys som dekket det meste av himmelrommet. Mektig og lekende, rolig og sterkt. Funklende stjernehimmel. Måneskinnets sølvgnister i rimkledde furunåler. Edelstener, diamanter, juveler. Tårer. Så dalte høstens første snøfnugg rolig ned og la seg mykt over nygravd jord.

Noen dager senere kom brevet fra NKK, «Polarjuvelen» var godkjent.