Nusse er husets katt. Sissi sin siste sønn! En kastrert mons som er vokst opp mellom labbene til Kaisa, vår 1.hund.

Han ble født natta mellom 1. og 2. april 1995, og var resultatet etter ett nattlig våreventyr. Sissi, hans mor hadde noen kull som ung, men etter en alvorlig bittskade forårsaket av en stor hund, ble hun satt på p-piller med beskjed fra dyrlege at hun ikke burde bli drektig igjen. Det gikk bra i noen år, helt til Sissi klarte å stikke unna pillene og lure seg på vift! Hun kom heldigvis heim og fødte denne ene ungen. Vi fikk tatt vare på henne og nurket, men etter bare en uke innsåg vi at hun hadde store smerter. Hun avviste ungen og hadde det ikke godt. Veterinæren hadde ingen råd. Vi syntest det var fælt, men måtte la henne slippe flere lidelser.

Nusse vokste opp i Kaisa sin varme pels, han lærte fort å drikke melk av fat og spise selv. Kaisa vasket og stelte ham, hun var da 1 år og oppdrog hannkatten som hundevalp!!! Han logret med rompa, rullet seg med magen i været foran hunden , brukte aldri klørne og sa ikke mjau før han var godt voksen.

Når vi gikk lufteturer med hunden, ja da var Nusse med og gikk pent fot. Mora hans hadde også vært turkatt og fulgt med oss på lange turer, det låg vel på linjene!

Da vi ble uten hund sørget Nusse og gikk rastløst rundt. Naboene sine hunder var han ofte på besøk hos,men de var ikke så overbegeistret for besøkene hans. Så da var gleden enorm den dagen vi kom heim med Bianca. Ett stort ,hvitt, hårete hundedyr på knapt 7 mnd. som ikke var vant med katt, men som med sitt rolige og vennlige vesen fort knyttet vennskapsband. Nusse rullet og rullet på gulvet foran henne og da hun endelig begynte å forstå meningen og språket hans, ja da var han verdens lykkeligste katt! Endelig varm kosepels og firbeint venn igjen! Han ble vasket og stelt. Nusse har i alle disse årene vært uunnværlig i sosialisering av valper, han foretrekker hundemat fremfor kattematen og selv om han nå vet at han er katt, har egne kattekompiser, så er han fullverdig medlem av flokken på Polarjuvelens kennel.

Det snodigste synet jeg har sett i denne sammenheng, var nå i sommer ute på plenen; Snøball, Helene`s kanin sto i band ute på plenen, Nusse kommer luskende inn mot huset og oppdager kaninen. Oiii, nå blir det skummelt for kaninen. En voksen katt kan meget godt fange både ekkorn og små kaniner. Jeg står klar til aksjon, men hva skjer? Jo, utrolig men sant; Nusse hilser pent med snute mot snute, så ruller han seg forsiktig over på rygg og ligger foran kaninen mens han gjentar sin fredshandling flere ganger. !!! Vel, Nusse og Snøball kjenner hverandre fra innomhus-miljøet. Men mye blir annerledes ute i det fri, så dette var utrolig morsomt å se.

Likevel, Nusse er en katt, han har utviklet mere normale katteinstinkter etterhvert og jeg tror ikke han ligger på rygg å ruller foran mus og småfugler! DA er han jeger, det blir skjelden bom!

Nusse hadde aldri vært syk i hele sitt liv, ikke var han begyndt å bli særlig gammel heller og vi regnet med å få ha ham i mange år framover. men etter Påsken 2009 ble Nusse syk. I ettertid tenker jeg det muligens var kattepest. Nusse ble 14 år. De to siste valpekullene våre har ikke fått oppleve hans flotte språk og kjærlige væremåte.